Om å improvisere som lærar

Fyrst og framst vil eg takke for så fine tilbakemeldingar på det eg skreiv om det å vera lærar, og slik eg tolker den oppgåva eg har i klasserommet. Det var virkeleg oppløftande, tusen takk for det.

Eg skal no freiste svare begges spørsmål. Slik eg forstår det, vil de vite korkret korleis eg utfører min elev-lærar praksis, og om det innebær at eg er forberedt slik at eg kan møte fleire eventuelle sitasjoner som skulle oppstå både mot den individuelle elev og mot grupper eller klassar.

Spørsmål fra Silje:
Hvordan varierer du læringsform og størrelse på gruppen?
Fyrst kartlegging gjennom felles oppgåve som er laga for å finne ut både teknisk og kunstnerisk nivå, så analyse for min eigen del av elevane. Så jobbe enkeltvis med tilbakemelding, både skriftleg og muntleg, for å gjera elevane merksomme på sine eigne sterke eller svake sider, så arbeid i grupper der vi møter læreplanen og elevanes behov. Fylle på kunnskap der jeg ser det mangler. For eksempel gjennom lys-kurs, der dei eg har sett trenger ekstra oppfølging får det.
Til sist sette saman gruppene slik at dei utfyller og komplementerer kvarandre og løyser ei ny, men mindre oppgåve saman, og forhåpentligvis lærer noko av kvarandre i dette gruppearbeidet. Her er jeg nøye med tett oppfølging fra min side.

Spørsmål fra Bjørn Ole:
Ja, eg legg inn høve for improvisasjon som ein del av undervisningen, nærmast som ein vane. Når eg sjøl nærmer meg eit fagfelt i mine førebuingar har eg mange assosiasjoner som eg har blitt bevisst på at eg å tar vare på og ”har tilgjengeleg”. Det kan være så enkelt som å ha en fyldig favorittside på youtube og gode bokmerker på nettet, men også å passe på å dele informasjon om utstillinger, kunst-happeninger, filosofiske og historiske referanser med elevene. Eg er blitt medviten på at kunnskap me tar for gitt ikkje nødvendigvis er ein del av ein syttenårings kvardag og passer på å bruke mine digresjoner og impulser aktivt i undervisningen.

Eg håper dette var svar på spørsmåla.

Sjøl underviser eg i praktiske fag, og har lang erfaring ifrå fotofaget; altså det å produsere eigne fotografier. Dette har gjort at eg har fleire gonger vore oppe i situasjonar der eg har måtte løyse oppgåver, både praktiske og teoretiske, tenkelege og utenkelege der og då, både som lærar og som utøvar. Dette har nok gjort sitt til at eg har fått praktisert det å finne alternative løysingar for problem som skulle oppstå. Ute i verda er tid penger, eit slitent uttrykk, men allikevel den harde realiteten. Kunden eller oppdragsgivaren har betalt deg mykje pengar og tar det for gitt at oppdraget blir løyst som avtalt. Naturlegvis kan ein ikkje ha ei så kynisk syn på skulearbeid, men ein kan dra nytte av denne erfaringa, og førebu elevane på eventuelle hindre som oppstår i arbeid med kunstneriske oppdrag, og lære dei tankebanar og porblemløysing, slik at ein ser alternative løysingar relativt raskt.

IKT i skulekvardagen

Det å bruka data i skulen, med alt det som det inneber, har fleire sider. I utgangspunktet tykkjer eg at det er enno mykje motstand og usikkerheit i samband med det å tenke at informasjon skal vera tilgjengeleg i så stor grad som det er på nettet. Slik eg ser det, etter å ha brukt nettet aktivt i fleirfoldige år, er nettaktivitet noko ein skal oppfordre til. Ikkje fordi ein skal legge ut all slag personleg informasjon, men fordi ein sjøl skal bidra. Me som er erfarne og har eit forhold til arbeidsplassen, elevar og så bortetter har god kunnskap i dette å vera sosial. Difor tykkjer eg at det er viktig at me er med på å bidra til at utviklinga kan gå noko meir i retning av at nettbruk blir noko ein kan nytte aktivt og ikkje berre la seg underhalde av...

Biodiesel

Stort sett synes eg at det som skjer av politikk i Norge er trist og trasig. Det er lite eg opplever som oppløftande. Spesielt tenker eg på dette som skjer for tida med Biodiesel. Det er godt mogleg at denne drivstofftypen ikkje er ideell, men å regelrett boikotte all bruk av biodiesel, slik dette i praksis er, er å sende eit signal til om at me ikkje vil vera med på utviklinga. Ei heller at me torer satse noko. Dette er vanskeleg, og eg ber deg derfor om å bruke den røysta du har, å sende klare meldingar til dei som skal ha det. Me vil ha ei betre verd, med redusert bruk av fossile brennstoff.

NoKo jeans

Som du allerede veit var 6 november 1989 dagen då Berlinmuren falt. Idag er det ikkje så mange land i verda att som er lukka. Det er likevel nokre unntak, det mest kjente av desse unntaka er Nord Korea. Dette hermetisk lukka landet, med sine utsvoltne innbyggarar, er ekstremt vanskeleg å få innpass i. Dette har ei gruppe svensker forsøkt å endre. I eit kreativt forsøk på å få koma inn for å forsøke opne opp landet litt, har klart å få til kunststykket å få produsert jeans for seg. Desse buksene kan du finne ut meir om, og kanskje også skaffe deg eit par, og samstundes vera med på å bidra til eit endra og meir menneskevennleg Nord Korea.

HELLO IT'S Noko Jeans! from Noko Jeans on Vimeo.

Viktig!

Eg vil berre gjera deg merksam på denne linken, som omhandler mest om urettferd. Ikkje noko hyggeleg tema, men desto viktigare å vite kva ein skal kjempe mot!

Urgent Action

Byplanlegging

Masdar, dette nye prosjektet i De Forente Arabiske Emirater er ingenting anna enn utruleg. Ein heil by, eit eige samfunn som på alle vis skal kunne generere sitt eige behov for energi, og på same tid ikkje avgi nokon formar for avgassar eller avfall. Dette er sterkt!

Spotify Playlists

Som mange av dykk som les desse sidene har funne ut, så er eg blitt ein ivrig tilhengar av Spotify. Denne nett-tenesta er min all time favoritt. Den er gratis, enkel og fullt lovleg, nesten for bra til å vera sann. Sanninga er at ikkje all musikk er tilgjengeleg, fleire store band, som heng igjen på feil side av millenniet, driv enno å held tilbake dette med å gjera musikken sin tilgjengeleg på nett. Eg tør påstå at det kan hende det blir mindre direkte sal av CDar, mp3 ol, men på andre sida kjem dei til å få fleire spelejobbar. På sikt trur eg det motsatte av det mange spår, eg trur det kjem til å florere av band, som idag, og i tillegg kjem dei til å ha fleire spelejobbar. Folk vil høyra først på EDBen sin, så går dei på konsert.
Vel, i alle fall så skal eg forsyna dykk med nokre spelelister til diverse bruk.

Denne er litt småfeminin og kan passa for festen som er i ferd med å koma igang, der folk er litt usikre men har eit forhold til 80-talet.

Denne er for festen der folk får velkomstdrink og har eit non-chalant og kosmopolitisk forhold til det å gå på fest. Fin, nostalgisk og veldig morosam.

Denne er for den eklektiske, som går på fest og faktisk er interessert i musikken som blir spela.

Denne består av tung, vaskekte glamorøs disco frå 70-talet. I fleire av desse banda var glitrande kostymer like viktige som den glitrande musikken.

Denne er utelukkande for festar der ein blir ledd av dersom ein skulle finne på noko så tåpeleg som å drikke vin. rØLp!

Denne er for nachspelet, eventuelt dagen derpå. Sløy, slapp jazz frå 60-talet.

Denne lista er i hovudsak for musikk som strengt tatt aldri burde blitt utgitt!